Jesu kall til etterfølgelse er en oppfordring som kommer med både prislapp og lovprisning.
Den britiske filosofen Alisdair MacIntyre hevder at vi bare kan vi finne ut hva vi skal gjøre dersom vi først besvarer spørsmålet om hvilken fortelling det er vi deltar i.
For oss som tror innebærer det å tre inn i en fortelling som begynte før vi ble født og fortsetter etter at vi dør. Vi skal ikke finne på noe banebrytende nytt, men la den bibelske fortellingen finne oss.
Troen begynner ikke i innovasjon, men i innvielse og invitasjon. Vi må bli kjent med og tre inn i frelseshistorien fordi fortellingen om Gud også er fortellingen om oss. Når vi finner Gud, finner vi oss selv.
Gud vinner verden ved å gi seg selv for den, og vi kalles til å gjøre det samme.
Og aldri er det tydeligere hva denne fortellingen går ut på enn i påskeuka som vi akkurat har lagt bak oss:
En konge som dør på et kors. En frelser som feller tårer over folkets frafall framfor å felle deres fiender. En herre som griper til håndkleet for å tjene sine etterfølgere framfor å gripe til sverdet for å drepe sine motstandere.
Og når han setter seg ved bordet etter å ha vasket disiplenes føtter, sender han ballen over til dem: «Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre» (Joh 13,5).
«Skal også dere gjøre»: I en verden hvor mørket griper om seg, og korona, krig og klimakrise preger nyhetsoverskrifter og menneskeskjebner, er Jesu kall til etterfølgelse en oppfordring som kommer med både prislapp og lovprisning. Det er en sår seier som er dyrere enn diesel, men også en som gir evig liv til alle som tar imot.
Så hva skal vi gjøre midt i all galskapen som skjer? Vi skal spørre oss selv om hvilken fortelling vi deltar i og hvordan vi kan gjøre den til godt nytt for mennesker rundt oss. Gud vinner verden ved å gi seg selv for den, og vi kalles til å gjøre det samme.
Det ser ulikt ut for ulike mennesker i ulike situasjoner, men det innebærer alltid å strekke seg ut fordi Gud er i gang med å skrive sin kjærlighetshistorie på jorden. Og vi får være pennen.