Frivillighet er også et fellesskap

Ethvert arbeidslag eller team er også et fellesskap mellom mennesker. En tidligere kollega av meg sa det godt: «Det beste fellesskapet skjer etter en halv dag med dugnad i nabolaget, når vi drikker kaffe i en av nabolagets garasjer i ly for regnet. Når vi har jobbet oss sammen kommer de gode samtalene.» Å arbeide sammen er en sosial smøring som gjør at vi kommer nærmere hverandre.

Å engasjere seg frivillig er en fellesskapsbyggende aktivitet. Enda viktigere enn at arbeidsoppgavene blir gjort i gjenåpningen etter pandemien, er det avgjørende at vi imøtekommer behov for vennskap og sosialt samvær. Jeg foreslår at vi styrker ethvert arbeidslag og team med konkrete verktøy for hvordan dette kan gjøres. La meg nevne tre mulige tiltak:

‍

Tid

For det første bør vi legge inn mer tid. Vi må ha mer tid enn bare den vi trenger for å utføre arbeidsoppgaver. I vår hang til effektivitet, og i konkurranse med andre aktiviteter, kan vi få en blindsone for at dette er møteplass mellom mennesker. Folk melder seg ikke frivillig bare fordi en jobb skal bli gjort, og om de gjør det så blir de ikke lenge.

Å tilrettelegge for en hyggelig atmosfære hvor fellesskapet i seg selv er et mål, er et uttrykk for en grunnleggende kristen verdi.

       Når en oppgave står i hodet på oss, er det lett å bli blind for mennesket som står rett foran oss.            

‍

Samtale

For det andre bør samtaleferdighetene øves. Jevnlig utfordrer vi medarbeiderne i vår menighet til å øve opp slike samtaleferdigheter, og gripe mulighetene i møte med mennesker. Min gamle lærer, Joseph Umidi, sitt mantra har blitt et ordtak blant oss; samtalen er relasjonen.

Det er spesielt lytteferdighetene som er viktige på frivillighetsarenaen. Når en oppgave står i hode på oss, er det lett å bli blind for mennesket som står rett foran oss. Lytter man aktivt, blir man åpen, interessert og nysgjerrig på den man har en samtale med.

Mennesker som opplever å bli lyttet til kjenner seg respektert. Mennesker som kjenner seg respektert vil oppleve seg elsket. Mennesker som opplever seg elsket vil bli en del av fellesskapet. Det er gjennom samtalene, og kvaliteten på dem, at vi bygger varmere relasjoner.

‍

Mengde

For det tredje bør vi reflektere over mengden frivillige aktiviteter vi har. De siste årene har stadig flere menigheter valgt å være relasjonsbasert, framfor aktivitetsbasert, som vil si å ikke øke antallet aktiviteter, men øke det relasjonelle fokuset i aktivitetene man allerede har. Dette er et uttrykk for hva mennesker er i behov av. Det er gjerne ikke flere ting å gjøre, men flere mennesker å treffe som er denne tidens største savn.

Det er trist å møte mennesker som har trukket seg fra kristne fellesskap, rett og slett fordi de ikke har funnet venner. Undersøkelser viser at vi blir stadig mer ensomme, og legger opp livene våre i stor grad uavhengig av hverandre. Stadig flere tar til orde for at dette er et folkehelseproblem.

Den kristne menigheten kan skinne i frivillighetsåret 2022, men bare om vi lykkes med at frivilligheten også er et fellesskap.

‍

‍