Hear no evil, see no evil, speak no evil

Jeg har sett Disco. Jeg måtte jo det, som pastor og barnevernsarbeider vil jeg si det er obligatorisk.

Jeg vil begynne med å takke dama bak filmen. Etter mange år i barnevernet har jeg min skjerv av fortellinger om dysfunksjonelle familier, barn som blir neglisjert og mennesker som misbruker sin posisjon overfor andre i sårbare situasjoner. I en tid med bloggere som promoterer et ganske ekstremt fokus på det ytre, «ex on the beach», «first date» osv er dette en solid motvekt.  Takk for det! For vi er jo så mye mer enn det vi ser. Alle sammen er vi det. Det skjer så mye mellom oss i de ulike rommene vi ferdes i, jobben, kirka, idretten, familien, skolen. Nettopp dette skildrer filmen på en god måte. Det gjør vondt å se på barn som ikke blir møtt på en hensiktsmessig og sensitiv måte av sine foreldre. At de vanskelige tingene ikke skal snakkes om, men skyves bort og betimelige spørsmål bli møtt med sinne. Skammen en kan kjenne å føle på gjennom hele filmen gjør vondt. Og det er bra. Det betyr at vi virker!

Dette er forhold vi gjerne kan mene noe om når vi ser det hos andre, men som vi helst ikke vil forestille oss at skjer nært oss. «Du tror det ikke før du ser det» sier vi gjerne. Når det kommer til vold, overgrep, maktmisbruk og krenkelser kan vi snu om på det «du ser det ikke før du tror det».

Jo nærmere det kommer oss, jo vanskeligere blir det å agere på en slik måte at det ivaretar den mest sårbare i situasjonen. Vi kan slutte å virke. Fornekting kan en kalle det, i andre sammenhenger bagatelliserer vi. Dette får ikke så store konsekvenser for oss selv annet enn samvittighetskvaler kanskje, men for de vi ikke handler på vegne av kan det få katastrofale følger.

Som pastor, barnevernsarbeider og mamma er jeg opptatt av kirken skal være det tryggeste stedet for barna å være. Jeg har derfor vært pådriver for pinsebevegelsen sitt kurs «trygge kirker» som omhandler hvordan kirker skal håndtere mistanke om vold og seksuelle overgrep. Med kurset følger en rutinehåndbok for å forebygge situasjoner som lett oppstår når det rammer nært oss, at vi slutter å virke. En ting er gode intensjoner, en annen ting er handling. Når barn og unge rammes, hjelper det ikke at noen vet eller ser, det må handles.

Bufdir (Barne- ungdoms og familiedirektoratet) oppgir at hver 20.person i Norge har blitt utsatt for alvorlig vold fra foreldrene sine før de har fylt 18 år. De oppgir også at 2 av 10 jenter  og 1 av 10 gutter er utsatt for seksuelle overgrep. Er noen miljøer som f.eks kirka skånt for denne statistikken? Skulle ønske det, men det er ikke slik. Jeg tror bare det kan være vanskeligere å ta innover oss. Skal du være medarbeider og ha med barn og unge i Salt å gjøre så må du ha levert politiattest og du må ha gjennomført kurset «trygge kirker». Jeg er stolt av å være en del av en kirke og bevegelse som tar barn og unge på alvor og gjør det vi kan for å gjøre det trygt. Og jeg er stolt av å være en del av en kirke som sier at vi anser oss som en offentlig organisasjon som har meldeplikt til barnevern og politi på lik linje som skole, barnehager o.l.  

Vi vil være slike kirker som anerkjenner at vi også består av mennesker med ulikt strev grunnet egen oppvekst eller erfaringer, at det er god hjelp å få i det offentlige hjelpeapparatet samtidig som vi som kirker er et nettverk som kan forebygge utenforskapet det ofte medfører når livet er vanskelig.

Jeg valgte overskriften « hear no evil, see no evil, speak no evil». Jeg kunne skrevet : «du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv». For det er jo det vi snakker om her. Det å tåle å se, forstå det som sies, våge å si fra når urett skjer. Barn er prisgitt at vi ikke tier, eller later som ingenting, at vi er seriøse. Hvordan våger vi å ikke melde fra til barnevernet, hvordan våger vi å late som ingenting, hvordan våger vi å ikke gjøre det vi kan for å gjøre det så trygt som mulig for barn og unge i våre sammenhenger? For å sitere Jesus selv; Det dere gjør mot en av disse mine minste, det har dere gjort mot meg.

Jeg vil oppfordre til å se Disco - har du med barn og unge i en kirke å gjøre, så tar du kurset «trygge kirker» etterpå.