...er en setning jeg hører altfor ofte. Og det frustrerer meg – ikke fordi folk tydeligvis sliter med å prioritere eller huske å lese i Bibelen (jeg vet hvordan det er), men fordi de bruker ordet «flink». Hvorfor har det blitt sånn at å følge Jesus er enda en ting vi kan være flinke til?
Bibelen er til for å leves, ikke leses. Å være en disippel av Jesus handler om å kjenne Jesus og bli mer og mer lik Ham. Da er Bibelen et godt verktøy, men målet er ikke å krysse av et punkt på to-do-listen.
Da Peter stod i båten og sa til Jesus «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» - tok han en stor sjanse, eller et steg i tro om du vil, da han responderte på Jesu ord «Kom!». Det var ikke kunnskap som gjorde Peters historie legendarisk den dagen, men tillit og en vilje til å prøve ut Jesu ord.
Jeg vil påstå at kunnskap om Guds ord har en begrenset verdi dersom du ikke lar livet ditt formes av det. Jeg vil derfor utfordre deg til et eksperiment – i stedet for å klappe deg selv på skulderen når du har fullført en hel bok i bibelen, velg noen bibelvers og lev de ut! Sånn skikkelig.Jeg tror at erfaringen av at Guds ord virkelig har kraft til å endre livene våre og forme hverdagen, vil gjøre oss nysgjerrige og gir lyst til å lese mer, og oppdage mer av det Gud vil si til oss.
Hva om vi tok innover oss kraften i å elske vår neste (Mark12,31)? Hva om vi virkelig ga alle våre bekymringer til Gud (1.Pet 5,7)?
Ordet ble menneske, og tok bolig iblant oss. Hva om vi kunne bidra til at ordet blir menneske, hver dag – i familien, på lesesalen og på arbeidsplasser rundt omkring. Hva om vi var mer opptatt av å leve Guds ord, ennå være flink til å lese det?