Når vi ser og blir sett

I Markusevangeliet kan vi lese om en mann som het Bartimeus. Han var blind, men da han hørte Jesus var i nærheten, ropte han på hjelp. Til tross for sterk motstand, ropte han bare enda høyere. Og Jesus stanset for han. Ved første øyekast kan det virke både uhøflig og flaut å opptre slik Bartimeus gjør. Men egentlig ser den blinde mannen så mye mer enn vi ofte gjør. Vi må tørre å sette ord på det som skjer inni oss. I Norge skjer mye så langt inni hjertet, nyrene, kriker og kroker at det ikke kommer til syne ut. Og i en tid der vi er mer isolert enn før, er det lettere enn noen gang å sitte inne med frustrasjon, sorg, smerte og håpløshet. Bartimeus lærer oss en forbilledlig respons på mostand og frustrasjon; Han roper på Gud.

Jesus spør Bartimeus; Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Jesus spør Bartimeus fordi han vil at vi skal sette ord på våre lengsler. Det skjer noe med troen vår når vi setter ord på våre bønner. Gud vil bli sett, og han ser oss. Han vil ta oss ut av hamsterhjulet, og vaske vekk litt skit fra ruta - så vi kan se Gud.

Bønn er derfor ikke bare en mulighet for Gud til å se oss – men for oss til å se Gud. Begge er viktig.

Den kommende uken skal vi ha bønneuke – hvor Gud ser oss, og vi ser han. Uansett hvordan starten på året ditt har vært, kan dette være et mulighetsrom for Gud til å gjøre noe i deg og for deg. La oss gripe den.