Pilgrim i velferdstaten

Vi har alle fått en stund på jorden, et øyeblikk i evigheten. Det er vår kristne plikt å kjempe for verdighet og rettferdighet for alle mennesker i det livet vi lever nå. Det er når vi er troverdige i møte med lidelse, at vi også kan melde frimodig om det evige livet.

Når Paulus møter Lydia i Apostlenes gjerninger kapittel 16 deler han som vanlig budskapet sitt frimodig, og i Lydia møter han et frimodig menneske i retur. Hvordan ser det ut å være frimodig i vår hverdag? Elisabet Giske peker på at en av nøklene til å ha frimodighet til å dele videre er å sørge for at man først mottar Guds gaver med frimodighet.

‍

Paulus skriver om "tornen i kjødet" og forteller oss om en melding han får fra Gud. Enten det er helseplage, relasjoner, økonomi, konflikt eller annen turbulens vi erfarer, og du ber til Gud, men svaret drøyer, så er det sant for deg det vi skal snakke om de neste minuttene. «Min nåde er nok for deg.» Om du følger med de neste minuttene så skal du få se litt klarere hvordan dette kan erfares.

‍

I dag er vårt tema lydighet, og vi skal se på hva det betyr for oss. Det handler ikke om å regulere adferd, men vise hvordan hjertets kjærlighet og overgivelse er veien til et liv i lydighet. Vi skal utforske hvordan:
Lydighet er konkret.
Lydighet er knyttet til identitet.
Lydighet gir livet velsignelse.

‍

Om vi vil si ja takk til Guds innbydelse i Jesaja 55 med levende vann, fete retter og barmhjertighet – hvordan ville det sett ut for meg og deg å bryte ut av travelheten og faktisk gjøre det? Denne måneden og denne søndagen utforsker vi pilgrimens vei gjennom livet. Nøkkelordet Daniel Matthiesen foreslår for oss er tillit. Måten vi kan gjøre motstand mot travelheten, er å stadig velge å vise Gud tillit gjennom søvn, solotid og sabbat.

‍