Påskeaften
Nå er det over. Jesus er død. Siste punktum er satt –ferdig snakka.
Den uka som begynte med fest og forventning, avsluttes i helt andre enden av følelsesregisteret. De siste dagene har det gått fra feiring til forvirring til fortvilelse – og i dag er det frykten som biter seg fast.
Tenk deg at du er en av disiplene til Jesus. Du er ikke bare forvirret og frustrert – du er livredd. Du har jo satset alt på ett kort, og nå har makteliten revet i stykker det kortet. De har tatt livet av helten din, og det er ikke bare kjedelig – det direkte farlig. For hvis de spikretJesus til korset – han som tross alt gjorde masse overnaturlige greier, du har jo sett det med dine egne øyne – hva kan de da finne på med deg? Du er jo tross alt bare et menneske – han hevdet å være Guds sønn.
Så du trekker deg tilbake. Slikker sårene og prøver å komme deg over skuffelsene.
Så kanskje er det en grunn til at vi glefser i oss påskeegg på Påskeaften? Gud klarer jo ikke å levere, så da får vi stå for moroa selv. Kose oss med krim og sjokolade, fylle tomrommet inne i oss med tusen ting og gjøre det beste ut av situasjonen.
«Gud er død, Gud forblir død, og vi har drept ham,» skrev filosofen Friedrich Nietzsche. I dag er det sørgelig sant. Vi er på hjemme alene-fest i universet. Det er gøy en stund, men det er fint om noen kommer for å rydde opp når festen er over.
Vi får se i morgen. Det kan jo hende at ting blir bedre da.
«Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet.» 1.Mosebok 1,2
Vi sier gjerne at «den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.» Men å vente er ikke alltid enkelt, i alle fall ikke når vi står midt i noe uhyre krevende. Da kan ikke redningen komme fort nok.
Men vår ventetid er ikke en statisk tilstand. Det er en tid der Gud arbeider bak kulissene. Til trapesartistene i sirkuset sier læremesteren: «Den som svever i luften, må aldri prøve å gripe tak i mottakeren. Flygerens jobb er å vente, og vise tillit. Mottakeren vil gripe fatt i ham, i det rette øyeblikket.» Påskeaften representerer dagen der vi venter på at Gud skal gripe inn.
LES DAGENS BIBELTEKST
Påskeaften
Johannes 19,31-42
31 Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned. 32 Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. 33 Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. 34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 35 Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant. 36 Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt:
Ikke et bein skal brytes på ham.
37 Og et annet skriftord sier:
De skal se på ham som de har gjennomboret.
Jesus blir gravlagt
38 Josef fra Arimatea ba nå Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu kropp. Josef var disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han var redd for jødene. Pilatus ga ham lov, og han kom og tok kroppen ned. 39 Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. 40 De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder. 41 Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i. 42 Fordi det var helgaften for jødene, og fordi graven var så nær, la de Jesus i den.