Skjærtorsdag
Det er bare noen dager siden Jesus ble hyllet som konge på vei inn i Jerusalem, og nå har han samlet sine beste venner til et påske måltid. Du har sikkert sett DaVincis maleri av nattverden – det hvor alle sitter på samme side av bordet for å bli med på bildet. Det er det måltidet jeg snakker om.
Stemningen er god, men så gjør Jesus en del ting som forvirrer disiplene. Først så sier han at en dem skal forråde og en annen fornekte ham. Det blir krangel rundt bordet om hvem det er, men Peter – en av dem som er størst i kjeften – slår fast at han kommer til å stå brask og bram med Jesus selv om de andre svikter. Vi skal følge litt med på Peter – bli med imorgen for å se hvor lenge det løftet holder.
Men nå gjør Jesus noe enda rarere: Han knytter et håndkle rundt livet og begynner å vaske disiplenes føtter.
Nok en gang er Peter frampå, og denne gangen for å nekteJesus å vaske føttene sine. Ikke fordi han har sure sokker eller har glemt å klippe neglene, men fordi det å vaske noens føtter er langt under Jesu verdighet. Det var en jobb for slavene de hadde på den tiden. Senere på kvelden blir Jesus tatt til fange av dem som vil ta livet av ham, og da trekker Peter fram sverdet for å kjempe for alt han har kjært.
Men alt det faller i fisk. Jesus er nemlig ikke opptatt av å kjempe for egne rettigheter, men å gi livet sitt for andre. Han tar fram håndkledet for å tjene der Peter griper til sverdet for å kjempe. Han viser kjærlighetsmakt i stedet for maktkjærlighet – vinner menneskers hjerter framfor å kreve deres hengivenhet.
«Tyrannen dør, og hans styre er over.
Martyren dør, og hans styre begynner.»,
skrev den danske filosofen Søren Kierkegaard.
Og nå er det bare noen timer til Jesus dør.
«Jesus gråt.»
Johannes 11,35
Det er hardt å oppleve at tårene presser på. Å skjære løk eller se en hysterisk morsom film er en ting, men når tårene kommer som en ytre reaksjon på en indre smerte, er situasjonen en helt annen.
Jesus kommer frem til Marias hus. Der er en stor vennegjeng samlet i sorg. Lasarus er død, og tårene triller. Jesus går inn i rommet, og spør; «Hvor har dere lagt ham?» «Kom og se,» svarer de. Da står det i Bibelen: Jesus gråt.
Tårer hører til i det å være menneske, til og med for Guds sønn. Da kan kanskje også vi tillate oss å slippe ned guarden noen ganger, og i påsken er det plass til ekte følelser.
LES DAGENS BIBELTEKST
Skjærtorsdag
Lukas 22,14–23
14 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15 Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 16 For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» 17 Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. 18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» 19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. 21 Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. 22 For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» 23 Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.